torsdag 20. januar 2011
torsdag 13. januar 2011
Referat fra møte om pedagogiske opplegg, 11. januar 2011
Deltakere: Mari Ormberg, Ann Monica Bueklev og Marita Grimsø (ref.).
1. Drakter som skal utstilles utenfor monter
Bueklev gjennomgikk draktforslag med mønstertyper, farger, stofftyper og tilbehør. Det er ønskelig å bruke sko (eller en representasjon av sko) og ev. hodeplagg i utstillingen. Det ble diskutert ev. plotting av tekst direkte på tøyet, på en slik måte at man må lete litt for å finne teksten. Muligheten for å få hjelp til å sy draktene og lage brikkevevde bånd ble drøftet (kommunen og kanskje skoleelever til brikkevevde bånd). Det er også ønskelig å ta med informasjon om ulike stingtyper som ble brukt.
a) Bueklev jobber videre med detaljene og sender forslaget til husflidskonsulent Kathrine Bringsdal, når det er ferdig. Bueklev koordinerer bestilling av stoff og tilbehør med Bringsdal.
b) Bueklev jobber videre med innholdsdelen (tekst og ev. bilder).
c) Ormberg kontakter kommunen med tanke på hjelp til sying av draktene.
d) Grimsø tester plotting direkte på stoff når det aktuelle stoffet foreligger.
e) Grimsø jobber videre med hvordan draktene skal monteres.
2. Brikkeveving
Opplegg med brikkevev som er spent fast mellom to faste punkter ble drøftet.
a) Ormberg jobber videre med hvordan opplegget bør utføres.
3. Runealfabetet
Opplegg med produksjon av runeanheng/armbånd ble diskutert videre. Det er tenkt at runealfabetet monteres på et arbeidsbord og at en medaljong (ev. tinn) legges på ønsket rune før man banker på medaljongen med gummihammer for å prege runen inn i overflaten. Det er ønskelig at denne medaljongen kan deles ut med billetten til utstillingen.
a) Ormberg må sjekke flere leverandører og vurderer om tinn kan være et aktuelt materiale å prege runer i.
b) Ormberg avklarer pakking av medaljong og snor.
c) Bueklev undersøker muligheten for produksjon av selve runealfabetet i metall (til montering på arbeidsbord).
d) Bueklev jobber videre med innnholdsdelen (tekst og ev. bilder).
4. Ekko fra folkevandringstid
Å stå foran et rør og si navn som ble brukt i folkevandringstid ble drøftet. Det er mulig man må gå inn i en bås, for å unngå for mye lydforurensing i utstillingen. Kanskje kan man lage en bås av rør på en slik måte at man får lyden (av ordet man har sagt) bak sin egen rygg. Det er mulig at en digital løsning er bedre.
a) Grimsø kontakter teknisk produsent Klaus Olesen for å drøfte problemstillingen.
b) Bueklev jobber videre med innnholdsdelen (tekst og ev. bilder).
5. Sostelikrukka
Ormberg hadde med seg et formbart materiale som ble utprøvd. Det er en type som skal bakes i vanlig ovn. Det ble besluttet at det kan fungere, med mindre Ormberg finner en bedre løsning. Det er sannynligvis mest hensiktsmessig at selve krukken som skal lages er på størrelse med et eggeglass, eller mindre. Ormberg foreslo at Vest-Agder-museet står for produksjon av dette som et sett med egen emballasje, som kan selges i butikken. For de som ikke ønsker å lage krukka, må selve arbeidsbenken ha nok informasjon til at det er interessant også for de som ikke skal lage krukke.
a) Ormberg jobber videre med materialvalg, framgangsmåte og produksjon.
b) Bueklev jobber videre med innnholdsdelen (tekst og bilder).
c) Grimsø jobber videre med utforming av arbeidsområdet.
6. Hvile og sagn eller sagnstolene
Det er ønskelig å kunne sette seg ned et sted og hvile. Dette kan slås sammen med å lytte på sagn fra folkevandringstid; kanskje kan Terje Nordby engasjeres til å lese de inn. Det legges opp til å sette inn noen behagelige stoler (eller sofa) med høy rygg og sider. Ulike løsninger på avspilling av sagn ble drøftet: Håndholdte øretelefoner med knapp til å slå på. Høytalere felt inn i stol/sofasidene med knapp til å slå på, eller som går på av seg selv når man nærmer seg (ikke så bra med tanke på lydforurensing i utstillingen). Gratisnummer som man ringer til selv fra egen mobiltelefon.
a) Ormberg kontakter Terje Nordby for å avklare om han er interessert og for å få en pris.
b) Bueklev fremskaffer manuskript.
c) Grimsø kontakter teknisk produsent for å utforske hensiktsmessige løsninger.
d) Grimsø jobber videre med utforming av området.
7. Funnet av Skarstadspenna og betalingsringen som forsvant
En digital historie om funnet av Skarstadspenna ble diskutert. Det foreslås å spørre om Reidar Mosland i NRK vil påta seg å lage dette. I tillegg kan det vurderes om man kan ta med historien om betalingsringen som forsvant. Hele historien kan da vises på en stor skjerm. Historien bør ikke vare i mer enn 2-3 minutter.
a) Bueklev kontakter Mosland for å høre om han er interessert og for å få en pris.
b) Grimsø kontakter produsent for å avklare tekniske løsninger.
8. Utstillingsnavn
Frans-Arne Stylegar deltok i denne diskusjonen.
Navnet Egdarike ble diskutert. Det kom fram at det ikke er ønskelig å bruke dette navnet på grunn av manglende historisk relevans. Etter en diskusjon om ulike varianter ble følgende navn lansert som et alternativ: Augandzi - folkevandringstida på Agder. Navnet vil presenteres med en forklaring; Jordanes som var historieskriver for Teodorik den store skrev om ulike folkestammer, bl.a. Teli, Augandzi og Rygi som knyttes til henholdsvis Telemark, Agder og Rogaland).
9. Billett
Det kan trykkes en billett til utstillingen med nettadresse hvor publikum kan få fordypningsinformasjon om innholdet i utstillingen.
a) Bueklev er ansvarlig for publisering av innhold.
1. Drakter som skal utstilles utenfor monter
Bueklev gjennomgikk draktforslag med mønstertyper, farger, stofftyper og tilbehør. Det er ønskelig å bruke sko (eller en representasjon av sko) og ev. hodeplagg i utstillingen. Det ble diskutert ev. plotting av tekst direkte på tøyet, på en slik måte at man må lete litt for å finne teksten. Muligheten for å få hjelp til å sy draktene og lage brikkevevde bånd ble drøftet (kommunen og kanskje skoleelever til brikkevevde bånd). Det er også ønskelig å ta med informasjon om ulike stingtyper som ble brukt.
a) Bueklev jobber videre med detaljene og sender forslaget til husflidskonsulent Kathrine Bringsdal, når det er ferdig. Bueklev koordinerer bestilling av stoff og tilbehør med Bringsdal.
b) Bueklev jobber videre med innholdsdelen (tekst og ev. bilder).
c) Ormberg kontakter kommunen med tanke på hjelp til sying av draktene.
d) Grimsø tester plotting direkte på stoff når det aktuelle stoffet foreligger.
e) Grimsø jobber videre med hvordan draktene skal monteres.
2. Brikkeveving
Opplegg med brikkevev som er spent fast mellom to faste punkter ble drøftet.
a) Ormberg jobber videre med hvordan opplegget bør utføres.
3. Runealfabetet
Opplegg med produksjon av runeanheng/armbånd ble diskutert videre. Det er tenkt at runealfabetet monteres på et arbeidsbord og at en medaljong (ev. tinn) legges på ønsket rune før man banker på medaljongen med gummihammer for å prege runen inn i overflaten. Det er ønskelig at denne medaljongen kan deles ut med billetten til utstillingen.
a) Ormberg må sjekke flere leverandører og vurderer om tinn kan være et aktuelt materiale å prege runer i.
b) Ormberg avklarer pakking av medaljong og snor.
c) Bueklev undersøker muligheten for produksjon av selve runealfabetet i metall (til montering på arbeidsbord).
d) Bueklev jobber videre med innnholdsdelen (tekst og ev. bilder).
4. Ekko fra folkevandringstid
Å stå foran et rør og si navn som ble brukt i folkevandringstid ble drøftet. Det er mulig man må gå inn i en bås, for å unngå for mye lydforurensing i utstillingen. Kanskje kan man lage en bås av rør på en slik måte at man får lyden (av ordet man har sagt) bak sin egen rygg. Det er mulig at en digital løsning er bedre.
a) Grimsø kontakter teknisk produsent Klaus Olesen for å drøfte problemstillingen.
b) Bueklev jobber videre med innnholdsdelen (tekst og ev. bilder).
5. Sostelikrukka
Ormberg hadde med seg et formbart materiale som ble utprøvd. Det er en type som skal bakes i vanlig ovn. Det ble besluttet at det kan fungere, med mindre Ormberg finner en bedre løsning. Det er sannynligvis mest hensiktsmessig at selve krukken som skal lages er på størrelse med et eggeglass, eller mindre. Ormberg foreslo at Vest-Agder-museet står for produksjon av dette som et sett med egen emballasje, som kan selges i butikken. For de som ikke ønsker å lage krukka, må selve arbeidsbenken ha nok informasjon til at det er interessant også for de som ikke skal lage krukke.
a) Ormberg jobber videre med materialvalg, framgangsmåte og produksjon.
b) Bueklev jobber videre med innnholdsdelen (tekst og bilder).
c) Grimsø jobber videre med utforming av arbeidsområdet.
6. Hvile og sagn eller sagnstolene
Det er ønskelig å kunne sette seg ned et sted og hvile. Dette kan slås sammen med å lytte på sagn fra folkevandringstid; kanskje kan Terje Nordby engasjeres til å lese de inn. Det legges opp til å sette inn noen behagelige stoler (eller sofa) med høy rygg og sider. Ulike løsninger på avspilling av sagn ble drøftet: Håndholdte øretelefoner med knapp til å slå på. Høytalere felt inn i stol/sofasidene med knapp til å slå på, eller som går på av seg selv når man nærmer seg (ikke så bra med tanke på lydforurensing i utstillingen). Gratisnummer som man ringer til selv fra egen mobiltelefon.
a) Ormberg kontakter Terje Nordby for å avklare om han er interessert og for å få en pris.
b) Bueklev fremskaffer manuskript.
c) Grimsø kontakter teknisk produsent for å utforske hensiktsmessige løsninger.
d) Grimsø jobber videre med utforming av området.
7. Funnet av Skarstadspenna og betalingsringen som forsvant
En digital historie om funnet av Skarstadspenna ble diskutert. Det foreslås å spørre om Reidar Mosland i NRK vil påta seg å lage dette. I tillegg kan det vurderes om man kan ta med historien om betalingsringen som forsvant. Hele historien kan da vises på en stor skjerm. Historien bør ikke vare i mer enn 2-3 minutter.
a) Bueklev kontakter Mosland for å høre om han er interessert og for å få en pris.
b) Grimsø kontakter produsent for å avklare tekniske løsninger.
8. Utstillingsnavn
Frans-Arne Stylegar deltok i denne diskusjonen.
Navnet Egdarike ble diskutert. Det kom fram at det ikke er ønskelig å bruke dette navnet på grunn av manglende historisk relevans. Etter en diskusjon om ulike varianter ble følgende navn lansert som et alternativ: Augandzi - folkevandringstida på Agder. Navnet vil presenteres med en forklaring; Jordanes som var historieskriver for Teodorik den store skrev om ulike folkestammer, bl.a. Teli, Augandzi og Rygi som knyttes til henholdsvis Telemark, Agder og Rogaland).
9. Billett
Det kan trykkes en billett til utstillingen med nettadresse hvor publikum kan få fordypningsinformasjon om innholdet i utstillingen.
a) Bueklev er ansvarlig for publisering av innhold.
Abonner på:
Innlegg (Atom)